For ett år siden sto Nina og kikket ned i et hull i bakken. I høst tok hun trappa helt opp til tolvte etasje. Da var det ikke lenger byggeplassen hun kikket på, men hele Trondheim.
Noen gleder seg til jul. Nina gleder seg til første halvår 2027.
– Fy søren, så dette gleder jeg meg til! Det er ett år siden sist, og da var det hull i bakken, sier hun og ser opp på bygget som har vokst seg stort på Hallset.
Siden sist har det kommet både etasjer, vinduer og trapp. Og ikke hvilken som helst trapp: Den går helt opp til en stor takhage som alle beboerne skal dele.
Men først skal Nina se sitt eget. Bli med opp!
Tolvte etasje
På vei opp melder høydeskrekken seg forsiktig.
– Jeg synes det er litt høyt, men det tror jeg man blir vant med.
Veggene er grå og gulvet er foreløpig byggeplass-chic, men Nina ser helt andre ting.
«Oi, det her blir bra. Få litt farge på veggene, så kan jeg sikkert flytte inn.»
Litt optimistisk, kanskje. Men vi liker innstillingen.
Så fikk utsikten siste ord
Det Nina gleder seg mest til? At alt er nytt og vedlikeholdsfritt. Ingen gamle rør og ingen maling som flasser.
Så ser Nina ut av vinduet. Plutselig er det én ting som topper lista.
«Fy flate, se på den utsikten her da! Det var langt ned.»
Så begynner hun å navigere som en fjellguide:
– Jeg ser Vassfjellet, Flatåsen, Bratsberg … Hvis jeg kikker ordentlig godt, tror jeg jeg ser helt til Hølonda!
Hølonda er ikke bekreftet. Men utsikten er det.
Gjesterom og glemt smør
Gangen er fortsatt byggeplass, men det stopper ikke Nina fra å innrede i hodet.
– Det er litt trang gang, men det går bra. Her blir gjesterommet.
Venner og familie: Dere vet hvor dere skal overnatte.
Og skulle Nina komme hjem en fredagskveld og oppdage at hun har glemt smøret, kaffen eller noe annet på butikken, er redningsaksjonen ganske enkel:
– Da kan du bare ta heisen ned til Coop Extra.
